I tusenvis av år levde mennesker i grotter hugget inn i fjellet. Så ble de gamle bydelene tømt fordi leveforholdene var uholdbare. I dag er Matera i Sør-Italia et av Europas mest bemerkelsesverdige reisemål. Og for den som drømmer om en annerledes vinterreise, byr byen på både storslått historie og smakene fra det ekte Sør-Italia.
Det er nesten vanskelig å forstå hva man ser når man første gang får øye på Matera.
Husene ligger tett i tett nedover kalksteinsklippene. Smale trapper forbinder terrasser, tak og små plasser. Kirketårn stikker opp mellom bygningene, og overalt finnes åpninger i fjellet som fører inn til rom mennesker har brukt gjennom århundrer.
Noen av husene ser ut til å vokse rett ut av berget. Andre er bygget foran grotter, slik at det som ser ut som et vanlig steinhus fra gaten, kan skjule flere rom inne i fjellet.
Det er denne særegne blandingen av natur og menneskeskapt arkitektur som har gjort Matera berømt.
Men bak de vakre utsiktene ligger en historie som ikke alltid har vært like vakker.
Her begynte historien lenge før byen fantes
Matera ligger i Basilicata, en region i Sør-Italia som ikke er like kjent blant norske turister som Toscana, Roma eller Amalfikysten.
Landskapet rundt byen er preget av kalksteinsplatåer, dype raviner og naturlige grotter.
Allerede i eldre steinalder oppholdt mennesker seg i området. Arkeologene har funnet steinredskaper som forteller om jegere og sankere som søkte ly og fant livsgrunnlag her.
Senere, da menneskene begynte å dyrke jorden og holde husdyr, vokste det frem mer permanente bosetninger.

De naturlige hulene var nyttige, men etter hvert lærte innbyggerne også å utvide dem. Rom ble hugget inn i kalksteinen, og åpningene ble utstyrt med vegger og fasader.
Slik oppsto en boligtradisjon som skulle prege området gjennom tusenvis av år.
I Matera er ikke historien bare noe man finner i et museum. Den ligger bokstavelig talt under føttene på dem som går gjennom byen.
En by bygget både på og inne i fjellet
De mest berømte bydelene kalles Sassi di Matera.
Navnet viser til steinlandskapet, og de to historiske bydelene heter Sasso Caveoso og Sasso Barisano.
Her er bygningene plassert i flere nivåer. Taket på ett hus kan være en del av gaten eller gårdsplassen til et annet.
Gjennom århundrene ble grottene utvidet, bygget om og knyttet sammen med trapper, smug og små plasser.
Boligene var heller ikke bare primitive huler. Mange fikk etter hvert murte fasader, flere rom og arkitektoniske detaljer som vitner om skiftende tider og byggeskikker.
Men Matera var ikke et samfunn der alle levde på samme måte.
Mens mange bønder, gjetere og håndverkere bodde i grotteboligene, holdt geistlige, adelige og velstående familier til i store palasser og andre påkostede bygninger.
Forskjellene mellom fattig og rik kunne være enorme.
Det er en viktig del av historien om Matera. Byen forteller både om menneskelig oppfinnsomhet og om sosiale skiller som fulgte innbyggerne gjennom generasjoner.

Kirkene som ble hugget inn i berget
Matera har også en bemerkelsesverdig religiøs historie.
I området finnes en lang rekke såkalte klippekirker, der hele eller deler av kirkerommene er hugget direkte inn i fjellet.
Noen har bevart gamle fresker og religiøse motiver. Andre fremstår som enkle rom i steinen, med nisjer, altere og spor etter århundrer med bruk.
På den andre siden av ravinen ligger Murgia-platået, der man finner både gamle bosetningsspor og flere av disse særegne kirkene.
Det er et landskap som gjør det mulig å forestille seg hvordan mennesker levde her lenge før moderne veier og bygninger kom til.
Høyt over de gamle Sassi-bydelene troner også Materas katedral fra 1200-tallet. Den representerer en helt annen type arkitektur enn grottene nedenfor, og understreker hvor mange historiske lag byen rommer.
Greven som aldri fikk fullført slottet sitt
Matera har også sine dramatiske historier om makt og opprør.
På begynnelsen av 1500-tallet lot grev Giovanni Carlo Tramontano bygge et stort slott med kraftige, runde forsvarstårn.
Slottet skulle bli en imponerende festning, men greven var upopulær blant innbyggerne.
I 1514 ble han drept under et opprør.
Byggearbeidene stanset, og slottet ble aldri fullført.

Det uferdige Castello Tramontano står fortsatt som et minne om en tid da maktforholdene mellom herskere og innbyggere kunne få dramatiske følger.
I dag er det en av byens historiske severdigheter.
Da grottebyen ble et symbol på fattigdom
Materas historie tok en særlig mørk vending på 1800- og 1900-tallet.
Etter hvert ble mange av grotteboligene preget av trangboddhet, fattigdom og dårlige sanitærforhold.
Familier kunne leve i små rom med begrenset tilgang til moderne bekvemmeligheter. Noen delte også deler av boligen med husdyr.
I 1902 besøkte den italienske statsministeren Giuseppe Zanardelli Matera. Besøket bidro til å rette oppmerksomheten mot de vanskelige leveforholdene.
Men problemene forsvant ikke.
Selv om byen gradvis fikk bedre infrastruktur, fortsatte mange innbyggere i Sassi å leve under forhold som myndighetene etter hvert mente var uakseptable.
I 1952 kom loven som skulle endre Matera for alltid.
Da innbyggerne måtte flytte
Italienske myndigheter bestemte at befolkningen i de dårligste grotteboligene skulle flyttes til nye, moderne hjem.
Gjennom 1950- og 1960-årene ble store deler av Sassi tømt.
Nye boligområder ble bygget utenfor den gamle byen. Et av dem var La Martella, der arkitekter og samfunnsplanleggere forsøkte å skape et bomiljø som tok hensyn til innbyggernes tradisjonelle liv med jordbruk, husdyr og sterke nabofellesskap.
Her ble det planlagt boliger, skoler, helsetilbud og felles møteplasser.
For mange familier betydde flyttingen bedre sanitærforhold og en mer moderne hverdag.
Men samtidig ble en helt spesiell del av Materas historie liggende igjen.
De gamle grotteboligene sto tomme. Og etter hvert begynte forfallet.
Fra forlatt bydel til verdensarv
I flere tiår var fremtiden til Sassi usikker.
Skulle de gamle grottene bare få forfalle? Skulle de bevares som et museum? Eller kunne mennesker en dag vende tilbake?
Arkitekter, kulturvernere, kunstnere og forskere begynte å interessere seg for det særegne bylandskapet.
De så noe mer enn gamle og dårlige boliger.
De så et enestående eksempel på hvordan mennesker gjennom svært lang tid hadde tilpasset bosetningene sine til naturen.
I 1986 vedtok Italia en lov som la grunnlaget for omfattende bevaring og restaurering.

Målet var ikke bare å redde bygningene, men også å gi de gamle bydelene nytt liv.
I 1993 ble Sassi di Matera og parken med klippekirkene tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.
Og i 2019 fikk Matera enda en internasjonal anerkjennelse da byen var europeisk kulturhovedstad.
I dag finnes det restaurerte boliger, små hoteller, restauranter, verksteder og kulturtilbud i de gamle bydelene.
Det som en gang ble betraktet som et problemområde, er blitt en av Italias mest særegne attraksjoner.
Bo i en grotte – med moderne komfort
For den som besøker Matera i dag, er det mulig å overnatte i restaurerte grotteboliger.
Flere av dem er innredet som små hoteller eller gjestehus, der de opprinnelige steinveggene og hvelvene er bevart.
Det gir en ganske spesiell opplevelse.
Man kan sove i et rom som er en del av det samme landskapet der mennesker har søkt ly gjennom årtusener – men med moderne seng, bad og bekvemmeligheter.
Også flere restauranter holder til i lokaler som er hugget inn i fjellet.
Og nettopp maten er en god grunn til å besøke Matera utenom høysesongen.

En smak av det gamle Sør-Italia
Materas matkultur er nært knyttet til Basilicatas jordbruk og historie.
Dette er en region der folk gjennom generasjoner har vært vant til å bruke det de hadde tilgjengelig.
Enkle råvarer ble til mettende retter, og konservering, tørking og salting gjorde det mulig å ta vare på maten gjennom året.
En av spesialitetene er peperoni cruschi, tørkede røde paprikaer som blir sprø når de tilberedes. De kan serveres som tilbehør eller brukes i pastaretter og andre lokale spesialiteter.
En annen tradisjonell rett er bønnepuré med sikori, der milde belgfrukter møter den karakteristiske bitterheten fra grønne blader.
Her finner man også hjemmelaget pasta, lokal pecorinoost og forskjellige spekepølser.
Blant dem er pezzente, en pølse med røtter i den nøysomme bondekulturen, der også mindre ettertraktede kjøttstykker ble tatt i bruk.
Basilicata er dessuten kjent for sin extra virgin-olivenolje og sine viner, blant annet Aglianico del Vulture.
Et måltid i Matera kan dermed være en liten historietime i seg selv.
Maten forteller om landskapet, om jordbruket og om menneskene som i århundrer måtte klare seg med det naturen ga.
Hvorfor reise i januar eller februar?
Mange forbinder Italia med sommer, sol og varme.
Men Matera er også interessant om vinteren.
I januar og februar kan man oppleve byen uten den samme turisttrafikken som i de mest populære ferieperiodene.
Det gir bedre anledning til å vandre gjennom Sassi, studere arkitekturen og besøke museer og kirker i roligere omgivelser.
Vinteren er dessuten en fin tid for å oppsøke lokale restauranter og bli kjent med de tradisjonelle matrettene.
Men man skal ikke forvente sommertemperaturer.
Matera ligger et stykke over havet, og vinteren kan være både kjølig, fuktig og vindfull. Enkelte dager kan temperaturen nærme seg frysepunktet, og snø forekommer.
Det er derfor lurt å pakke varme klær, en god jakke og solide sko. For Matera er først og fremst en by som bør oppleves til fots. Og trapper er det mange av.

Når kvelden faller over steinbyen
Det er særlig én opplevelse som gjør inntrykk på mange besøkende.
Når mørket senker seg over Matera, tennes lysene i husene som ligger tett nedover skråningene.
Små vinduer lyser i kalksteinsfasadene. Kirketårn og gamle bygninger trer frem i kveldsbelysningen, og de mange nivåene i Sassi blir enda tydeligere.
Da er det lett å forstå hvorfor byen har tiltrukket seg både fotografer, kunstnere og filmskapere.
Men Materas virkelige historie er mer fascinerende enn noen filmkulisse.
For bak hvert hus og hver grotte finnes spor etter mennesker som har levd, arbeidet, bedt, oppdratt barn og forsøkt å skape seg et godt liv.
Noen levde under svært vanskelige forhold. Andre hadde makt og rikdom.
Og gjennom århundrene forandret byen seg, helt til den en dag ble forlatt – og senere oppdaget på nytt.
Matera er derfor mer enn et vakkert reisemål.
Det er et sted der man kan gå gjennom tusenvis av år med menneskelig historie i løpet av en ettermiddag.
Greit å vite før du reiser
Hvor ligger Matera? I regionen Basilicata i Sør-Italia, nær grensen til Puglia.
Når bør man reise? Matera kan besøkes hele året. Januar og februar passer for den som ønsker en roligere kultur- og matreise og ikke er avhengig av varmt vær.
Hvordan kommer man dit? Bari er et naturlig utgangspunkt. Derfra finnes transportforbindelser videre til Matera, blant annet buss og regionale togforbindelser. Undersøk aktuelle flyruter fra Norge og rutetidene videre før bestilling.
Hvor lenge bør man bli? Tre netter er et godt utgangspunkt for å oppleve de gamle bydelene, klippekirkene, museene og matkulturen uten hastverk.
Hva bør man oppleve? Sasso Caveoso, Sasso Barisano, katedralen, en historisk grottebolig, klippekirkene, Murgia-landskapet og Castello Tramontano.
Hva bør man smake? Peperoni cruschi, hjemmelaget pasta, bønnepuré med sikori, lokale oster, pezzente-pølse og olivenolje fra Basilicata.
Er byen lett å gå i? De historiske bydelene har mange trapper, brostein og bratte partier. Gode sko er nødvendig, og fremkommeligheten kan være krevende for personer med nedsatt bevegelighet.
Overnatting: Det finnes både vanlige hoteller og restaurerte grottehoteller. Sjekk oppvarming og adkomst dersom du bestiller overnatting i Sassi om vinteren.
Mer informasjon: Materas offisielle turistportal – Matera Welcome.
Kilder: Matera Welcome, UNESCOs verdensarvsenter og historisk bakgrunnsmateriale fra Materas turistinformasjon.








